Osteopati er en relativt ny behandlingsform i Norge, med røtter fra USA.
Behandlingen er
forebyggende og virker som
akutt og rehabiliterende behandling.
Osteopati og skolemedisin har mange ting til felles. De bruker begge kunnskap i anatomi og fysiologi, samt kliniske undersøkelsesmetoder, men den største forskjellen er at legene jobber med sykdommer eller problemer som krever medisinsk behandling eller eventuelt operasjoner.
Osteopatene derimot, etter at de har avklart at pasienten ikke trenger behandling hos lege for sitt problem, jobber med å legge forholdene til rette slik at kroppen kan hele seg selv. Dette gjøres ved at man med hendene arbeider med sirkulasjonen og bevegeligheten i alle delene av kroppen.
Ordet osteopati kommer fra gresk "osteo", ben eller struktur, og "pati", lidelse eller funksjon. Osteopaten er altså en som behandler lidelser i strukturen.
Disse forskjellige systemer blir undersøkt og behandlet:
- Muskelskjelettsystemet
- Kraniosakralsystemet (Bindevev og muskulatur i forbindelse med hodeskallen og korsbenet)
- Visceralsystemet (bindevevet rundt organene)
For osteopaten er det altså viktigere å se sammenhengen mellom de forskjellige systemene i kroppen enn å fokusere på det stedet hvor pasienten har sine plager. Osteopaten er opptatt av at hele kroppen fungerer i et harmonisk samspill.
Derfor vil osteopaten ofte behandle andre områder enn der hvor pasienten har vondt.